Lær mer om papirbasert emballasje

Papirbasert emballasje lages av fornybare råvarer. I vår del av verden vil det si trær fra nordiske skoger. Fiberemballasje kan for eksempel være esker i bølgepapp, kartonger for melk og juice, esker for pastiller, og mye annet.

Fiberemballasje deles gjerne i tre hovedkategorier: Bølgepapp, massivpapp og kartong, og det finnes flere varianter i hver hovedkategori.

Bølgepapp

Bruksområde:

Bølgepapp er et emballasjemateriale som først og fremst brukes til transport- og eksponeringsemballasje av alt fra møbler, bildeler og hvitevarer, til medisiner og næringsmidler.

Sammensetning:

Bølgepapp består vanligvis av tre lag papir laget av cellulosefiber. Bølgepappen blir produsert ved en kombinasjon av to lag papir av fiber fra gran og furu, kalt liner (dekkpapir).

Dette er limt til et bølget papir, derav navnet bølgepapp, som er laget av fiber fra bjørk, kalt flute. Limet som benyttes i produksjonen av bølgepapp er basert på maisstivelse, som er 100 prosent biologisk nedbrytbart.

Produksjon

Selve bølgepappmaskinen er egentlig flere maskiner som er satt sammen i en serie for å forme og lime sammen to, tre, fem eller syv lag med papir. Hele produksjonen gjøres i en fortløpende prosess. Ruller av papir blir matet inn i maskinen og blir tilpasset med varme og damp.

Bølgepapp-papiret føres mellom store riflevalser (singel-facer) som gir papiret dens bølgete utforming. Limet blir påført bølgetoppene på den ene siden, og det innerste papir-laget blir så limt på bølgen.

Ett lag «liner» som er limt til ett lag «fluting» kalles en-sidig. Når lag to av «lineren» blir limt på motsatt side av «flutingen» blir pappen stiv og kalles to-sidig. Ved å lime på ytterligere et lag «liner» og «fluting» får vi det vi kaller dobbel, og ved nok et lag, trippel.

 Råvarer

Råvarene som benyttes i den norske produksjonen av papir og bølgepapp er trevirke, en fornybar ressurs, samt en betydelig innblanding av returpapir. Trevirke som brukes i norsk papirproduksjon kommer i all hovedsak fra Norge. Cirka 10 prosent av alt papir som produseres i Norge går til produksjon av bølgepapp.

Norsk skogbruk drives etter godkjente miljøkriterier for en bærekraftig skogindustri, hvor biologisk mangfold bevares og utvikles. Uttaket av trevirke fra norske skoger er mindre enn tilveksten av ny skog, cirka 2/3.

Marked: I Norge brukes det cirka 250.000 tonn bølgepapp hvert år, hvorav cirka halvparten kommer fra importerte varer.

Innsamling og gjenbruk
Den brukte bølgepappen er også en meget verdifull råvare, og utgjør i liten grad et avfallsproblem. Mesteparten av den brukte bølgepappen blir samlet inn og brukt om igjen i produksjonen av ny bølgepapp.

Kilde: Norsk Resy

Massiv Papp, Smurfit Kappa.
Massivpapp, Ranheim Paper & Board.
Massivpapp

Massivpapp er et materiale som brukes til transportemballasje for produkter der det stilles krav til holdbarhet mot fukt og seighet, i tillegg til stabling. Gode eksempler er emballasje for primærnæringen, det vil si landbruk og fiske.

Når forholdene krever det

Når forholdene blir tøffere, er massivpapp ofte det beste alternativet. Spesielt gjelder dette i situasjoner hvor man skal beskytte produktet mot:

  • Fuktig miljø
  • Kulde
  • Temperatursvingninger
  • Ytre påkjenninger (eks. produkter til bygg og anlegg)

Massivpapp blir produsert med flere lag papir (pe-laminat eller pe-belagt papir) for nettopp å beskytte produktet mot fukt og for å mestre utfordringer med transport og lagring. Massivpappemballasje blir ofte brukt til pakking av fisk, frukt og grønt og til emballering av produkter til bygg og anlegg, der emballasjen utsettes for ytre påkjenninger og må tåle mye.

Massivpapp er et solid materiale og defineres gjerne i flatevekt (g/m2). Den kan også benevnes etter tykkelse og området er fra ca. 0,8 til 3,0 mm (eller fra 500 – 2000 g/m2).

Produksjon av massivpapp er en kald prosess, og sjiktene limes sammen med et våtsterkt PVA-lim. Dette betyr at mange typer materialer kan klistres mot eller mellom sjiktene i massivpappen. Kombinert med en gode muligheter for utforming gjør dermed massivpapp til et allsidig emballasjemateriale som kan skreddersys til formålet.

Kilde: Glomma Papp

Massivpapp består av flere ark papir (1-4 sjikt) som limes sammen til tykkelse 0,8 – 3,0 mm og flatevektområde: 500 – 2000 g/m2. Dekkarket kan være belagt med plast eller aluminium for å motstå fukt.

Massivpapp brukes ofte som emballasje for fisk og til frukt, grønt og meieriprodukter. Emballasjematerialet har god trykkbarhet.

Kilde: Ranheim Paper & Board

Kartong

HVA ER KARTONG?

Kartong som materiale er produsert siden år 105, og er verdens mest brukte emballasjemateriale. De grunnleggende produksjonsprinsippene er de samme i dag. Det er derimot skjedd store forandringer med hensyn til å produsere, konstruere og utstyre kartongen med fargerike signaler, nødvendig produktinformasjon og annen merking.

Materialet er basert på trefiber. Tykkelsen/vekten defineres med gram per kvadratmeter, og regnes vanligvis fra cirka 180 g –600 g.

Material med gramvekt under 180 g regnes som papir. Material med gramvekt over 600 g kalles massivpapp (bokpapp).

Vi kan skille mellom grafisk Kartong og emballasjekartong, der grafisk kartong brukes til produkter i hverdagen som ikke er emballasje. Det kan for eksempel være menyer, brosjyreomslag, skriveblokkomslag, tynnere pocket- bokomslag, prospektkort, reklameprodukter.

Emballasjekartong

Forskjellen på disse kartongkategoriene er hovedsakelig at emballasjekartong tåler mye større belastninger og har en helt annen rivestyrke enn grafiske kartong.

Den grafiske kartongen har svært ofte en bestrøket og blank overflate, ofte gjennomfarget eller diverse former for preg, lerretspreg, elefanthud osv.

Emballasjekartong er som oftest hvit/hvit, hvit/brun, brun/brun, hvit/grå, grå/grå eller varianter av disse. De fleste kvaliteter er ensidig bestrøket, noen få er tosidig bestrøket og andre igjen, kan være helt ubestrøket.

Selv om kanskje det aller meste vi ser av emballasje til mat opprinnelig er av hvite kartongkvaliteter, betyr ikke det automatisk at hvitt kartongmateriale er renere enn brun.

De siste 40-50 årene har det vært nærmest kontinuerlig produktutvikling hos de store svenske og finske råkartongprodusentene, som befinner seg i verdenstoppen når det gjelder kartongkvaliteter beregnet for næringsmiddelindustrien. De utmerker seg ved høy renhet, rivestyrke, fleksibilitet i materialet og falseegenskaper.

Skogen i Skandinavia vokser i langt større takt enn det skogbruket avvirker av tømmer. Det er herfra vi får vårt råmateriale til kartong, et rent, sterkt og jomfruelig fibermaterial som lett kan gjenvinnes eller brennes for energigjenvinning.

Skandinavisk skogdrift er internasjonalt kjent for sin bærekraftige og miljøvennlige måte å drive skogsdrift på. Skogbruket, slik det drives i Norden, er internasjonalt anerkjent som bærekraftig. Gjenbruk av resirkulert materiale er umulig uten tilførsel av jomfruelig fiber fra skogen.

Tre hovedtyper av kartong

  1. CHIPBOARD er et resirkulert materiale som består av brukte fiber som tidligere kan ha vært emballasje, ukeblader, aviser etc. Kvaliteten er generelt ikke godkjent for direkte kontakt med næringsmidler og er mykere i sin struktur. Man behøver derfor en markant høyere gramvekt på denne for å komme i nærheten av styrken til en jomfruelig fiberbasert kartongkvalitet. Chipboard er billigste kartongkvalitet.
  2. FALSEKARTONG, et materiale bestående av nyfiber (jomfruelig) og er godkjent for direkte kontakt med næringsmidler.Disse falsekartongkvalitetene, som produseres hos de aller fleste råkartongprodusentene, er den kvalitetsgruppen som brukes mest i verden i dag. Den holder til svært mange «normale» emballeringskrav innen dagligvarebransjen og andre bransjer worldwide.
  3. HOMOGENKARTONG, er førsteklasses kvaliteter som består utelukkende av jomfruelig fiber. Disse kvalitetene utmerker seg med sterke og seige fiber fra skandinavisk skog, ofte med utvalgte tresorter for ekstra krav til logistikk og pakkemaskiner.False- og stanseegenskapene på disse kvalitetene er det høyeste i bransjen. Pakkelogistikk utvikler seg også stadig og stiller ofte svært store krav til nevnte egenskaper.

Kilde: Eirik Faukland, Moltzau Packaging

Bruksområder og gjenvinning

Emballasjekartong er esker uten kjerne av bølget material som gjerne brukes som emballasje på varer som frokostblandinger, kjeks, frossenpizza, leker og småelektronikk.

Det årlige forbruket av emballasjekartong fra medlemmer i Grønt Punkt Norge er cirka 46.246 tonn. 48.9 prosent av denne blir materialgjenvunnet, mens 51,1 prosent blir energigjenvunnet

Innsamling, gjenvinning og miljønytte

I de fleste kommuner skal emballasjekartong leveres sammen med papp og papir. Emballasjekartong sorteres sjelden ut av denne gjenvinningsstrømmen, men følger med enten papp eller papir og blir til nye kartonger, papp- og papirprodukter.

Når emballasjekartong gjenvinnes, spares energi og ressurser. Gjenvinning av kartong bruker omlag 1/4 av energien fremfor å produsere fra nytt trevirke.

Kilde: Grønt Punkt Norge

Drikkekartong

Drikkekartong er emballasje for flytende næringsmidler, som melkjuicedrikkeyoghurtsauserpuddinger og annet flytende.

Årlig forbruk er cirka 19.194 tonn drikkekartonger i Norge (kilde: Grønt Punkt Norge). Hver nordmann kvitter seg med cirka 140 drikkekartonger årlig. 54, 5 prosent av disse blir materialgjenvunnet, mens 37,4 prosent energigjenvinnes. Det innebærer at 91.8 prosent av alle drikkekartonger gjenvinnes til nytt papir eller energi.

Miljønytte

1000 tonn materialgjenvunnet drikkekartong sparer 684 tonn CO2-ekvivalenter. Når vi gjenvinner kartong bruker vi om lag ¼ av energien i forhold til produksjon fra nytt trevirke.

Visste du?

Drikkekartonger er laget av jomfruelig fiber, det vil si at det er første gang disse er i omløp. Når vi kildesorterer reduseres mengden restavfall. Fibrene i drikkekartonger kan gjenvinnes 6-7 ganger.

De to store produsentene av drikkekartonger er Elopak og Tetra Pak. Grønt Punkt Norge AS administrerer returordningen for drikkekartonger.

Hva er trefiber?

I bærekraftige skoger er det plass til alle interesser, som rekreasjon, friluftsliv, jakt, turisme og reinsdyrhold. Samtidig skal industrien få hente ut råstoff til de produktene samfunnet trenger. I et biobasert samfunn kan man bruke fornybare materialer til å skape smarte emballasjeløsninger. Disse blir igjen en naturlig del av hverdagen for mange av oss.

En lang verdikjede ligger bak emballasjeproduktene som til sist ender opp i ditt hjem, før de blir sendt til gjenvinning. Denne kjeden starter i skogen, der råvarene hentes.Gjennom full oversikt over behovet for råvarer på hver produksjonsenhet, kan transporten legges opp mest mulig effektivt.

Biologisk mangfold er en forutsetning for bærekraftig skogdrift, og innkjøperne skal oppmuntre skogeierne til miljøbevissthet. BillerudKorsnäs kjøper for eksempel: 10 millioner kubikkmeter skog til svenske fabrikker. 75 prosent av disse råvarene er svenske. Resten kommer fra Finland, Norge, Estland, Latvia og Litauen.

Hver gang de feller et tre, blir det brukt raskt og effektivt. Delen med bredest diameter og høyest kvalitet går til sagbruk, mens resten går til produksjon av papir og pappfabrikkene. Topper og greiner blir brukt til biodrivstoff i CHP-fabrikker. Bark og andre biprodukter brukes som drivstoff i selskapets installasjoner. BillerudKorsnäs er sertifisert i henhold til ISO-, FSC- og PEFC-standarder.

Hvorfor bruke fiberemballasje?

Siden fiber i vår del av verden lages fra nordiske skoger, regnes dette som en fornybar råvare fra bærekraftig skogsdrift. Store papirprodusenter planter fire trær for hvert tre de feller. En høy andel av nordiske skoger drives etter sertifiseringsordningen FSC som sikrer sporbar bærekraftig skogsdrift.

Hvilken effekt har fiberemballasje på miljøet?

Papirbasert emballasje kan og skal samles inn for gjenvinning og gjenbruk. Skulle den likevel havne på avveie, brytes den raskt ned i naturen.

Redusert-karbon-avtrykk2