Bransjenytt, Bærekraft, Drikkekartong, kartong, Lim, Papiremballasje, Resirkulering, Uncategorized

Fiberbloggen: Gjenvinning av plastbelagt kartong

blank

Er det mulig å gjenvinne kartong som er belagt med plast? Ja, så lenge den sorteres og håndteres riktig.

De siste årene er det satt i overkant av 16.000 tonn drikkekartong årlig på det norske markedet av Grønt Punkt Norge sine medlemmer. Den karakteristiske emballasjen som tradisjonelt har emballert melk og juice, har blitt stadig mer populær til andre produkter.

En økende overgang fra andre emballasjetyper til fiberbasert emballasje, har ført til at stadig mer kartongemballasje trenger egenskaper som gjør at plastbelegg er nødvendig. Økte bruksområder kombinert med generelt mer bruk av plastbelagt kartong, har ført til spørsmål fra media, medlemmer, produsenter og forbrukere om hvordan denne emballasjen materialgjenvinnes.

For å svare på det spørsmålet er det viktig å se på hele retursystemet for kartongemballasje, som Norsk Returkartong i 30 år har hatt ansvaret for i Grønt Punkt Norge-systemet.

I dag kildesorteres all kartongemballasje av forbruker sammen med annen papp og papir. Det samles inn av kommunen eller et interkommunalt renovasjonsselskap, som selv velger hvordan dette avsettes videre. 2/3 av kommunene velger å sende det til ett av landets fire sorteringsanlegg for papp og papir. Her blir fiberstrømmen sortert i ulike kvaliteter, og drikkekartong og annen plastbelagt kartong blir sortert ut separat. Resterende kommuner og IKS velger å selge blandet papp og papir direkte til papirfabrikker, og plastbelagte kartonger blir dermed ikke skilt ut.

I 2022 kildesorterte norske forbrukere rundt 10.000 tonn drikkekartong. Noe som betyr at hele 6.000 tonn havnet i restavfallet og gikk rett til forbrenning. Rett over 5.000 tonn drikkekartong ble sortert ut enten lokalt eller ved de nasjonale finsorteringsanleggene, mens resterende 5.000 tonn fulgte blandet fiberstrøm rett til ordinære papirfabrikker.

Plastbelagte kartonger som blir utsortert fraktes blant annet til Fiskeby Board i Sverige, som har spesialisert seg på gjenvinning av denne typen emballasje. Her blir fibrene og plasten separert i gjenvinningsprosessen. Se video her. Anlegget klarer å utnytte 90 prosent av fibrene i plastbelagte kartonger. I tillegg planlegger Fiskeby en egen linje hvor all plast og aluminium fra kartongene sorteres ut, vaskes og sendes til gjenvinning. I dag blir belegget som skilles ut, brukt til energi og drift av anlegget, men fra 2026 skal dette materialgjenvinnes på lik linje som fibrene. På den måten vil Fiskeby imøtekomme framtidige gjenvinningskrav til sammensatt emballasje.

Plastbelagte kartonger som ikke sorteres ut separat, havner i en blandet fiberstrøm som sendes til europeiske papirfabrikker, hovedsakelig til Nederland og Tyskland, men også noe til Danmark og Polen. Ved disse papirfabrikkene er det varierende utnyttelsesgrad av plastbelagte kartonger og foreløpig ikke fokus på utnyttelse av plast- og aluminiumsbelegg. Bakgrunnen for det er sammensatt, og skyldes blant annet at de ikke har spesialisert seg på denne typen emballasje og dermed ikke har pulpere som skiller papirfiber og belegg i like stor grad. De har dermed en økonomisk interesse i å få mest mulig ren fiberemballasje inn i anlegget og gir trekk til selger om andelen plastbelagt fiber er høy.

Hvordan påvirker dette gjenvinningsgraden til Norsk Returkartong?

I Norge og Europa måles gjenvinningsgraden basert på mengdene som går inn i gjenvinningsprosessen. Tapet i selve prosessen, skal derfor ikke rapporteres. Forskjellene på Fiskeby som har høy utnyttelse av fiberen og etter hvert plast og aluminiumsbelegg, og de andre papirfabrikkene som ikke har samme prosess, blir dermed ikke synlig i myndighetsrapporteringen fra returselskapene.

Selv om rapporteringspunktet (målepunktet) er tidlig i prosessen, jobber Norsk Returkartong for å sikre at den faktiske gjenvinningsgraden av plastbelagte kartonger øker. Dette er også i tråd med kommende europeiske rammebetingelser. Vårt mål er derfor at mest mulig plastbelagte kartonger skal sorteres ut av blandet fiberstrøm, slik at disse kan sendes til egnet papirfabrikk.

For å nå det målet må enda flere norske kommuner satse på å sortere sin fiberstrøm. Produsentene må samtidig forstå at dette vil føre til at betalingen for produsentansvaret for plastbelagte kartonger vil øke.

Emballasjekartonger uten belegg følger øvrige fiberstrømmer og blir fullt utnyttet på alle ordinære papirfabrikker.

Norsk Returkartong anbefaler sterkt å følge retningslinjene fra Grønt Punkt Norge, når det kommer til design for gjenvinning.