Fiberbloggen er Fiberfokus-spalten hvor styremedlemmene får lufte sine tanker om bransjen vi er så glad. Nå er det Øyvind Furulund, direktør i Norsk Resy, sin tur.
Plast er et anvendbart emballasjemateriale, men utfordringer knyttet til forsøpling og lav gjenvinningsgrad har satt plasten i et dårlig lys. Bruken skal reduseres og det letes etter alternativer. Fiberemballasje kan erstatte noe av plastbruken. Gjenvinningsgraden er høy, og miljøbelastningen ved forsøpling er lav. En overgang til ren fiberemballasje vil derfor løse mange av utfordringene vi har med plast.
Men i iveren etter å utvikle alternativer til plastemballasje, gripes det etter kombinasjoner av materialer. Som regel plastbelagte fiberløsninger. Som emballasje kan det fungere godt, men det gir utfordringer i gjenvinningen. Handelen med returpapir i Europa baserer seg på en avtalt kvalitetsstandard (EN 643). Denne gir lite rom for innblanding av plast.
De fleste papirfabrikker i Europa vil avvise plastbelagt fiberemballasje som råstoff for ny papirproduksjon. Kun et fåtall fabrikker har produksjonsprosesser som håndterer dette. I praksis må den plastbelagte emballasjen derfor sorteres for seg og selges til disse papirfabrikkene. Sorteringen er kostbar, det er få kunder til råstoffet og prisen på råstoffet blir lav. Plast skilt ut i papirfabrikken blir ikke materialgjenvunnet og i prosessen med å skille ut plast blir det også et tap av fiber. Gjenvinningsgraden blir derfor også lav.
Det er mange forutsetninger som skal på plass for at emballasjen kan gjenvinnes, at det er gjenvinnbart er bare én av forutsetningene.
I fiberbransjen føler vi oss sikre på at plastindustrien på sikt vil løse sine utfordringer. Men la ikke fiber bli den nye plasten, med lav kvalitet på innsamlet råstoff, svekket økonomi i gjenvinningsbransjen og lav gjenvinningsgrad.
Ren fiberemballasje er et utmerket råstoff i papirproduksjonen, det har høy verdi og bidrar til arbeidsplasser og overskudd i en stor gjenvinningsbransje.
