Utviklingen i emballasjetrykk følger resten av markedet, med krav til bærekraft og miljø, sporbarhet i logistikken, merkevarebygging, kvalitetssikring, synkende opplagt og rask omstilling. Dessuten er bransjen preget av økt konkurranse.
Ved trykk på emballasje er det viktig å hindre avsmitting og migrering av trykkfarger, samtidig som kravene til lesbarhet, sveisbarhet, økonomi, design, overflate og miljø innfris.
Utviklingen går mot økt fargebruk og overflatebehandling
Det er fem hovedprinsipper for emballasjetrykk:
- Digitaltrykk
- Dyptrykk
- Flexotrykk
- Offset
- Silketrykk
Digitaltrykk i emballasjeindustrien
Verden blir stadig mer digital, og behovet for konvensjonelle trykksaker minker stadig. Det gjelder ikke for emballasje. Med noe korreksjon for teknologisk utvikling og forsøk på minimering innen industrien, vokser behovet for emballasje omtrent i takt med befolknings – og velstandsutviklingen.
Resultatet er at mange gjerne vil tilby digitaltrykk til emballasjeindustrien. Det er stor konkurranse og mange nye aktører Slik. sett kan utviklingen av digitaltrykk klassifiseres som «disruptive innovation technology».
Standarder:
Blekkstråleteknologi
Laserprint-teknologi (elektrostatisk)
Trykker både RGB og CMYK
Produkter:
- Etiketter (stor utbredelse)
- Print-on-demand (stor utbredelse)
- Smalbane fleksibel emballasje
- Kartongemballasje
- Bølgepapp
- Aluminiumsboks
Typiske bransjer som bruker digitaltrykk:
– Farma- og kosmetikk
– Kontraktpakkerier
– Næringsmiddelindustri
Utbredelsen vokser betydelig på bekostning av konvensjonelle trykkmetoder.
Andre trykkmetoder
- Tørroffset – ”letterset”
- indirekte høytrykksmetode avsetter alle farger på en duk med høytrykksklisje og hele bildet overføres til substratet på en gang
- Tampongtrykk – offsetprinsipp med tilpasset, myk gummitrykkform
- Heat-transfer
- folietrykk med varme
- Ink-jet blekkstråle
- benyttes mye til merking og koder
- Digitaltrykk av smalbane fleksibel emballasje (760mm), etiketter og esker
Eksempler på etiketteringsløsninger
- Selvklebende etiketter på bane appliseres på emballasje. Ulempen med denne teknologien er at material/lim gjør resirkulering vanskeligere.
- Formstansede våtetiketter appliseres med vann. Disse er også vanskelige å resirkulere.
- Trykkfølsomme etiketter på bane krever flammebehandling av emballasjen før og etter applisering
- IML (In mould labeling) – formstansede etiketter som ikke krever før/etterbehandling
- Shrink sleeves -krympehylser krever spesialutstyr både i produksjon og ved applisering. Disse etikettene er vanskelige å resirkulere/materialgjenvinne.
- Kasjering: Fortrykkes i offset og limes på bølgepapp. Eksklusiv emballasje for produkter med høy verdi.
Originaler og repro
Det følgende gjelder ikke nødvendigvis ved digitaltrykk – computer-to-print men alle trykkmetoder har en digital fil som utgangspunkt.
Fargesystemer
◼ Rene farger
Oppgis etter fargeskala – blant annet PMS, Pantone
◼ Firefarge
Bygges opp av Cyan, Magenta, Yellow og Black (Contrast)
Kan også være RGB (Red – Green – Blue)
◼ Repro med firefarge + rene farger
Spesiell repro der firefargeserien understøttes av en eller flere”rene” farger
Fargesystemer
Det kan oppstå fargevariasjoner ved ulike trykkmetoder, ulike overflater og materialer, ulike bakgrunner og ulik gjennomskinnelighet (opasitet)
Raster benyttes for å illudere toner. Sett bort fra digitaltrykk og fargeprint, er dette eneste mulighet der rasteret «lurer» øyet til å se toner og forløpninger.
Originaler
Originaler er i dag nesten alltid basert på elektronisk materiale: Bilder – tekst – illustrasjoner – fargeplater og forløpninger. Trykkgrunnlaget må alltid være fremstilt for bruk til den aktuelle trykkmetoden.
Selv om dataprogrammene gir mange muligheter, må design, bilder, illustrasjoner og tekst velges med omhu. Skal et design benyttes til flere typer emballasje og substrater og/eller trykkes med ulike metoder må det tas hensyn til alle forhold som kan gi avvik i oppløsning, farge eller detaljrikdom.
Alle farger eller toner kan ikke gjengis eksakt ved trykking, uansett metode. Offset har generelt sett det største potensialet for bredest gjengivelse av farger.
Prøvetrykk er normalt digitale utskrifter som ikke er trykket i en maskin. De bør alltid skrives ut på en overflate som er så nær opptil trykksubstratet som mulig. Det er sjelden mulig å oppnå eksakt samme resultat i trykkemaskinen.
Lyskilder kan benytte ulike deler av spekteret og gi forskjellig refleksjon av farger. Benytt alltid samme lys for betraktning og fargevurdering, helst med fullspekter-lys.
Trykking av varekoder
Trykket må tilpasses forskjellig størrelser og strektykkelser. Husk at ikke alle farger kan leses og at alle bakgrunner ikke kan benyttes. Like fullt er det emballasjeprodusenten som har ansvaret for lesbarheten.
Hovedtrykkmetoder
| TRYKKMETODE OG KARAKTER | FARGEBÆRENDE ELEMENTER | TRYKKFORM / KLISJÉ | TRYKKBILDE | TYPISKE BRUKSOMRÅDER |
| DYPTRYKK | Ligger under overflaten. Overflødig farge blir raklet bort. Trykker direkte på banen. Skjøteløs trykk | Celler graveres inn i kobbersylinder med laser eller diamant. Forkrommes. Kostbare å fremstille. | Fine rastre Sagtenner i rette kanter på grunn av cellene. Relativt liten punktstigning. | Fleksibel næringsmiddelemballasje, folier og laminater, større serier. |
| FLEXOGRAFI (HØYTRYKK) | Er hevet over overflaten, farges inn av rastervalse eller gummivalser. Trykker direkte på banen. Skjøteløs trykk | Klisjeer, valser og hylser i gummi eller fotopolymer som støpes, lasergraveres eller vaskes ut. Klisjeer er rimelige, valser er dyrere. | Skvisekanter, relativt høy punktstigning. Transparente farger | Fleksibel emballasje, kartong og bølgepapp, selvklebende etiketter (smalbane) |
| OFFSET | Ligger på samme nivå som ikke-fargebærende. Er fotografisk/kjemisk definert. Trykker via gummiduk. | Metallplate (aluminium), kan også være plast eller papir. Raske og rimelige å fremstille. | Fine rastre, liten punktstigning, ingen skvisekanter | Kartong og blikkemballasje, våtetiketter |
| SILKETRYKK | Sjablong der rakel presser fargen gjennom en duk. Trykker direkte på banen. | Ramme med oppspent duk av kunststoff, bøyelig. Rask og rimelig å fremstille | Høy densitet i fargen, kan” føles” på overflaten, høy glans og finish. Grove rastre. | Displayemballasje, glass, metall, formet plastemballasje, ujevne overflater |
| TØRR-OFFSET | Indirekte høytrykkmetode som bruker offset-prinsippet | Fleksible klisjeer avsetter hele trykkbildet på en duk som igjen overfører bildet til emballasjen | Fine rastre, liten punktstigning, ingen skvisekanter | Aluminimumsboks, yoghurtbegre, koniske flater, tuber |
| DIGITALTRYKK | Basert på elektrostatisk farge eller blekkstråleteknoligi | Metallplate (aluminium), kan også være plast eller papir. Raske og rimelige å fremstille. | Fine «rastre» –ingen punktstigning, høy oppløsning | Etiketter, smalbane fleksibel emballasje, kartong, bølgepapp, boks, flasker, blister |